Hadde en fabelaktig dag i bakken. Noe syre underveis, men en finfin dag med godt selskap og overraskende gode forhold, regnet til tross. En solid såle med kunstsnø med litt lett slush på toppen var opptur, og vi hadde stort sett bakken for oss selv. Nais. Også har jeg jo i tillegg sett litt DAGSLYS…lenge siden sist!

To be repeated. SOON.

De som kjenner meg vet at jeg ikke er noen stor fan av jula. Men det som dog er bra, er noen dager fri fra jobben. Og fri fra jobben er lik late dager.

En god pinnekjøttmiddag hos mamma på julaften, samt 1. juledagsfrokost, var selvsagt fæbbjuløs, og 2. juledag var det middagsbesøk hos Tove & Per Arne. Var også på midnattsgudstjeneste på julaften, for første gang i mitt liv…Ikke den helt store opplevelsen, for å si det sånn, men greit nok.

Av årets julegaver fikk jeg fotografbilde av verdens nydeligste gu’barn, cash og gavekort fra sportsbutikk, Brynje Arctic ulltrøye, fotokalender med bilder fra bl.a. Hemavan og Hellas, t-shirt fra David & Goliath (se bilde under), Rosendahl glass og rødvin, i tillegg til andre flotte gaver.

Ellers har jula mi for det meste bestått av sofaliv, tv, back gammon, uregelmessige måltider og en helt totalt fjern døgnrytme. Og det er helt greit, liksom. Og juleferien har jeg i byen hos Stine. Det er også helt greit, liksom. Så kan man være to om latskapen. Mye hyggeligere det.

I morgen er det derimot tid for å snu litt på døgnrytmen igjen. Sesongens første tur i bakken står på programmet, og fra å stå opp kl. 15.30 i dag (!), så skal jeg altså opp kl. 07.30 i morgen. Jeg kjenner en viss motstand, må jeg innrømme, men trøster meg med at det sikkert blir bra når jeg først kommer i siget. Den største utfordringa blir vel i grunn å klare å sove nå. God natt. Og god jul, i fall jeg ikke sa det.

• På jobb 08.15.
• 1 time undervisning
• 10 min inspeksjon
• 1 time til med undervisning
• 1 time vurderingsmøte og karaktersetting
• 15 min lunsj uten mat (glemt)
• 15 min inspeksjon
• 1 1/2 time undervisning
• 1/2 time venting på legekontoret fra 12.50 til 13.20
• 12 min hos legen
• 2 min på posthuset
• Kjøre til byen (20 min)
• 15 min sol fra 14.10 til 14.25 (som bare ble 11 min og 30 sekunder fordi jeg måtte sånn på do før neste avtale)
• Frisør 14. 30 til 16.25 med klipp og farge (Jaggu godt jeg kom meg på do før det)
• Bursdagsmiddag på thai-restaurant kl. 16.30. Dagens første måltid.
• 1 liten time i glasshuset på jakt etter vet-ikke-hva-når-alt-kom-til-alt
• Bursdagskaffe kl. 18.45
• EGENTLIG volleyballkamp kl. 21, men den ble heldigvis avlyst
• Ergo bursdagskaffe helt til 22.00
• Kjøre hjem (20 min), men innom Torill på veien
• Hjemme 22. 45
• Ferdigstille musikkprøve til i morra. Done deal kl. 23. 05.

Er det da rart man trenger en liten pause på sofan? Om så bare for å trekke pusten?
Et glass rødvin er jaggu meg godt på tampen av en sådan dag.

Livet er slettes ikke så verst. Kanskje handler det mye om at det bare er to uker til juleferie? Ja, for det handler iallfall ikke om at jeg fortsatt ikke har funnet antrekk til julebordet, at kontoen alltid er altfor slunken altfor tidlig, at bokklubben er elendig på service og umulige å få tak i, eller at det er aaaaaaltfor lange avstander i dette landet. Det er nemlig nok av ting som kan frustrere, dersom man holder fokus på sådanne. La meg derfor presentere noen enkle ting som jeg gleder meg over, i tilfeldig rekkefølge:

• Snø!!
• Rekordtidlig sesongåpning i Misvær
• Gode kollegaer
• Gode venner
• Chief’s Request
• Little Miss Perfect (gudmor si go’jente)
• Flotte elever
• Ferdige halvårsrapporter
• Julebord på fredag
• Vinterdekk som holder også denne sesongen
• Frisørtime på mandag
• 10 timer musikk på timeplanen neste uke
• Billetter til Vamp i mars
• Å koste snø av bilen til noen som har hatt en lang dag på jobb
• Å kunne sove lenge i morra
• Pinnekjøtt om ikke så lenge
• ….osv….

Det er i grunn fryktelig mye å glede seg over, når man bare tenker seg litt om. Ting som kommer i tillegg til alle disse klær-mat-tak-over-hodet-Norge-er-et-rikt-land-tingene. Konklusjonen får vel bli at selv om det blir godt med ferie, så er hverdagene stort sett fine. Og godt er jo det, da, siden det er hverdager man har flest av.

Så var det den høsten, da… For å være ærlig er det ikke fryktelig mye nytt å rapportere fra mine GPS-koordinater i universet: Samme bosted, samme jobb og samme sivilstatus. Høstens store greie for min del har vært øving med gutta båys (Håkon og Vegard), og vi satser på en liten spillejobb på nyåret. Navnet er Chief’s Request. Ut over dette vil det vel komme en oppsummering type årskavalkadepost for 2008 når nissefar har pakka seg tilbake til Nordpolen og englene har dalt ned i skjul igjen. Så, until then: Råkkenråll i pudderet og take care.

Musikk:
Open Your Eyes – Alter Bridge
Whispers In The Dark – Skillet
Gulf Coast Highway – N. Griffith (covra av Chief’s Request)
Firogtyvegods – Karpe Diem
The Lion Sleeps Tonight – Lebo M (jobb…)

Lydbok:
Om skjønnhet – Zadie Smith

Foto 1: Fra insero dott no
Foto 2: Undertegnede in action, Tärnaby 2007

Fortsatt god sommer!

Konseptet er at folk helt anonymt sender inn sine hemmeligheter på et postkort, og disse publiseres altså på weben. Det er selvsagt både alvorlige og triste hemmeligheter, men også de av svært underholdende karakter.

Et par smakebiter:

Enjoy!

Foto: PostSecret

Det VAR iallfall fint vær.

Kom ned onsdag kveld. Min gode venn unge Svendsen, som jeg skulle bo hos, ble operert i et kne på tirsdag, og da operasjonen ble mer omfattende enn tenkt, ble han liggende på sjukehuset til fredag. Fikk god mottakelse likevel, da, av Øyvind, unge Svendsens kompis og samboer.

Sjøl våkna jeg med vondt i halsen og vondt i hodet torsdag morran. 27 grader og nydelig vær. Tyna meg ut på en liten shoppingrunde likevel, før jeg møtte unge Tegnander i byen. Mat på Aker Brygge og deretter en tur på Operaen og Ekebergrestauranten. Ganske kake når kvelden var over, med tett nese, fortsatt vondt i halsen og fortsatt vondt i hodet.

Fredag formiddag kom unge Svendsen hjem fra sjukeheimen, noe mer redusert og betraktelig mindre aktiv enn til vanlig. Han la seg til å sove, og unge frk Jey tok seg en tur ned på brygga og rundt omkring. Nevnte jeg at været var fantastisk? Om mulig enda varmere enn dagen i forveien. Hodeverk og tett, men fattet. Fikk så melding fra unge Tegnander om at han hadde fått feber, og at det så mørkt ut for konserten.
Jeg dro hjem til Vika for å lade batteriene med paracet og en dusj.

Ned til byen igjen i seks-tida for å møte unge frk. Ervik på krykker.
Første gang vi møttes in real life, og det var dritkult. Vi spiste Jamaica-burger på Peoples rett ved Sentrum Scene, og etterhvert kom også noen venner av henne; Odd (www.myspace.com/thatisoddmusic), Bente og Anders. Litt over åtte kom unge febersyke Tegnander nedover og joina oss. Sa jeg at det var sykt varmt ute? Vi drakk øl og chilla til den laaaaaange køen hadde inntatt lokalet, og gikk sjøl inn i det selve konserten starta. Vi havna selvsagt bakerst, men det var helt kult, siden Jules var på krykker og ingen av oss hadde spes behov for å trenge oss fram til scena.

Jason Mraz m/ band var kule. De rolige låtene ble etter min smak litt kjedelige, men det som groova groova så helt siiiinnsykt, at det andre egentlig er sletta fra hukommelsen allerede.

Jules på krykker og jeg selv med hodeverk holdt det ikke gående så fryktelig lenge etter konserten. Vi joina Tegnander for pizza på Milano, hvilket vi fortærte på gata utenfor, før han dro for å fortsette festen med gutta boys fra jobben. Jules og jeg delte deretter ut left over pizza til sultne forbipasserende, og hadde det i grunn riktig så fint, før vi tok taxi hjem.

I dag, lørdag, følte unge Svendsen seg klar for en båttur. Han var forresten på legevakta igjen i natt. Var i ferd med å få en infeksjon i operasjonssåret, og måtte ned å få antibiotika. Men, altså, båttur. Igjen; FANTASTISK vær. Varmt og deilig, og perfekt timing for en aldri så liten tur på sjøen med unge Svendsens saikokule båt. (For spesielt interesserte: Formula Watercraft 27Twin, 450 hK)

Vi tøffa utover og så oss litt rundt. Testa litt fart og kvitta oss med en Helly Hansen fleecejakke underveis. Den forsvant overbord da Svendsen guffa opp, og vi fant den aldri igjen. Gikk i land i Middagsbukta, i nærheten av Bærum, og nøyt godværet også fra land. Etterhvert så vi at det la seg noen mørke skyer over sentrum, så vi pakka oss hjemover. Ca et kvarter før vi var framme blåste det opp i et helt sinnsykt uvær. Jeg kødder ikke, altså. Det var som natt og dag, og det skjedde så plutselig at det var helt villt. Det pØØØØØsregna og blåste opp, svart sjø med hvite topper og godt over 2 meter bølger. Regnkalesjen gjorde mer skade enn nytte, så den måtte vi ta ned igjen etter et par minutter. Det lyna og det tordna noe voldsomt, og var ganske så ubehagelig. Nesten umulig å se noe med alt regnet midt i fleisen, og jeg skal innrømme at unge frk Jey var en anelse redd der en stund. Var faktisk noen paniske kvinnfolk i en seilbåt med en knøttliten motor som ropte om hjelp, men det var ingenting vi kunne gjøre for å hjelpe dem…totally ute og kjørte. Fikk sånn derre “survival of the fittest”-følelse, jeg, hehe.. Her var det bare å berge seg sjøl.

SÅ klissvåt og shaky er det lenge siden jeg har vært, og fy flate så deilig det var å plante beina på fast grunn igjen etterpå. En god story i ettertid, men ikke mye kult der og da, asså. En skikkelig våt-tur. Unge Svendsen gjorde en utmerket jobb, da, og heldigvis at vi hadde kommet oss så nært land som vi hadde. Det myldret av båter på havet, og flere var i havsnød. Nok å gjøre for Kystvakta, vil jeg tro.

Jeg leste om værkaoset på VGnett her i kveld. Spørreundersøkelsen lød som følger: “Syter Oslo-folk for mye over dårlig vær?” Med ettermiddagens hendelse fortsatt friskt i minne så jeg meg for første gang i historien nødt til å stemme “nei”. På vegne av alle oss som oppholdt seg på havet.

Det er ikke særlig fint vær her nå. Og skal ikke bli det i morra heller.

Jeg SYTER ikke, altså. Men har bestilt billett hjem igjen på mandag.

Han under meg er borte, tror jeg. Og det er fint, for da kan jeg sette på en vaskemaskin selv om klokka er 01.15, og sentrifugeringa ikke starter før klokka er godt over 02. For hvis han hører like mye ned som jeg hører “fra oven”, så hører han iallfall DET. Jeg hører en del, jeg, serru.

Jeg er så vant med deg, jeg, da, at jeg stusser ikke så fælt over det. Legger ikke så himla godt merke til lydene til vanlig. Jeg er vokst opp med jernbana rett nedenfor huset, men jeg la sjelden merke til toget idet det hastet forbi. Besøkende, derimot, fikk det alltid med seg.

Det er likevel snodig at det ikke er bedre lydisolert mellom leilighetene. Jeg mener, blokka er jo bygd i 76, og man skulle jo tro at hørselen var like god på den tida? Altså, vaskemaskinene var jo allerede oppfunnet for lenge siden, men det var vel neppe sånn at maskinene bråka mindre på 70-tallet enn de gjør nå? Folk hadde nok ikke like store sub’er og like mye guffe i stereoanlegg og tv’er, men hylte og skreik ikke ungene på den tida, kanskje? Løp ikke ungene fram og tilbake over golvet? Og fram og tilbake? Knirka sengene mindre? Var elskovsakten en anelse mer kontrollert og lavmælt? Var det ingen som spilte gitar? Eller piano? Tissa folk stillere?

Noen lyder er mer forstyrrende enn andre. Jeg tror jeg foretrekker tv og radio og musikk. Og vaskemaskiner som sentrifugerer.

Cluet må altså være å skru opp tv’en eller radioen mens ungene hyler. Se til at de ikke har SKO på seg når de skal løpe villmann i stua. Øve på blokkfløyte mens andre folk er på jobb.

Og sørge for å elske mens sentrifugen setter inn turboen.

Trøtt som ei ape.

Kanskje jeg skulle sove litt.

Tommelen opp for meg!

Foto: http://womensvoicesraised.org/