Mulig du har sjekka ut linkene mine nede i høyremenyen her, men hvis ikke har jeg en anbefaling: Sjekk ut PostSecret.blogspot.com.

Konseptet er at folk helt anonymt sender inn sine hemmeligheter på et postkort, og disse publiseres altså på weben. Det er selvsagt både alvorlige og triste hemmeligheter, men også de av svært underholdende karakter.

Et par smakebiter:

Enjoy!

Foto: PostSecret

Da er jeg i Oslobyen. Har jo ferie, jeg. Og her er det fint vær.

Det VAR iallfall fint vær.

Kom ned onsdag kveld. Min gode venn unge Svendsen, som jeg skulle bo hos, ble operert i et kne på tirsdag, og da operasjonen ble mer omfattende enn tenkt, ble han liggende på sjukehuset til fredag. Fikk god mottakelse likevel, da, av Øyvind, unge Svendsens kompis og samboer.

Sjøl våkna jeg med vondt i halsen og vondt i hodet torsdag morran. 27 grader og nydelig vær. Tyna meg ut på en liten shoppingrunde likevel, før jeg møtte unge Tegnander i byen. Mat på Aker Brygge og deretter en tur på Operaen og Ekebergrestauranten. Ganske kake når kvelden var over, med tett nese, fortsatt vondt i halsen og fortsatt vondt i hodet.

Fredag formiddag kom unge Svendsen hjem fra sjukeheimen, noe mer redusert og betraktelig mindre aktiv enn til vanlig. Han la seg til å sove, og unge frk Jey tok seg en tur ned på brygga og rundt omkring. Nevnte jeg at været var fantastisk? Om mulig enda varmere enn dagen i forveien. Hodeverk og tett, men fattet. Fikk så melding fra unge Tegnander om at han hadde fått feber, og at det så mørkt ut for konserten.
Jeg dro hjem til Vika for å lade batteriene med paracet og en dusj.

Ned til byen igjen i seks-tida for å møte unge frk. Ervik på krykker.
Første gang vi møttes in real life, og det var dritkult. Vi spiste Jamaica-burger på Peoples rett ved Sentrum Scene, og etterhvert kom også noen venner av henne; Odd (www.myspace.com/thatisoddmusic), Bente og Anders. Litt over åtte kom unge febersyke Tegnander nedover og joina oss. Sa jeg at det var sykt varmt ute? Vi drakk øl og chilla til den laaaaaange køen hadde inntatt lokalet, og gikk sjøl inn i det selve konserten starta. Vi havna selvsagt bakerst, men det var helt kult, siden Jules var på krykker og ingen av oss hadde spes behov for å trenge oss fram til scena.

Jason Mraz m/ band var kule. De rolige låtene ble etter min smak litt kjedelige, men det som groova groova så helt siiiinnsykt, at det andre egentlig er sletta fra hukommelsen allerede.

Jules på krykker og jeg selv med hodeverk holdt det ikke gående så fryktelig lenge etter konserten. Vi joina Tegnander for pizza på Milano, hvilket vi fortærte på gata utenfor, før han dro for å fortsette festen med gutta boys fra jobben. Jules og jeg delte deretter ut left over pizza til sultne forbipasserende, og hadde det i grunn riktig så fint, før vi tok taxi hjem.

I dag, lørdag, følte unge Svendsen seg klar for en båttur. Han var forresten på legevakta igjen i natt. Var i ferd med å få en infeksjon i operasjonssåret, og måtte ned å få antibiotika. Men, altså, båttur. Igjen; FANTASTISK vær. Varmt og deilig, og perfekt timing for en aldri så liten tur på sjøen med unge Svendsens saikokule båt. (For spesielt interesserte: Formula Watercraft 27Twin, 450 hK)

Vi tøffa utover og så oss litt rundt. Testa litt fart og kvitta oss med en Helly Hansen fleecejakke underveis. Den forsvant overbord da Svendsen guffa opp, og vi fant den aldri igjen. Gikk i land i Middagsbukta, i nærheten av Bærum, og nøyt godværet også fra land. Etterhvert så vi at det la seg noen mørke skyer over sentrum, så vi pakka oss hjemover. Ca et kvarter før vi var framme blåste det opp i et helt sinnsykt uvær. Jeg kødder ikke, altså. Det var som natt og dag, og det skjedde så plutselig at det var helt villt. Det pØØØØØsregna og blåste opp, svart sjø med hvite topper og godt over 2 meter bølger. Regnkalesjen gjorde mer skade enn nytte, så den måtte vi ta ned igjen etter et par minutter. Det lyna og det tordna noe voldsomt, og var ganske så ubehagelig. Nesten umulig å se noe med alt regnet midt i fleisen, og jeg skal innrømme at unge frk Jey var en anelse redd der en stund. Var faktisk noen paniske kvinnfolk i en seilbåt med en knøttliten motor som ropte om hjelp, men det var ingenting vi kunne gjøre for å hjelpe dem…totally ute og kjørte. Fikk sånn derre “survival of the fittest”-følelse, jeg, hehe.. Her var det bare å berge seg sjøl.

SÅ klissvåt og shaky er det lenge siden jeg har vært, og fy flate så deilig det var å plante beina på fast grunn igjen etterpå. En god story i ettertid, men ikke mye kult der og da, asså. En skikkelig våt-tur. Unge Svendsen gjorde en utmerket jobb, da, og heldigvis at vi hadde kommet oss så nært land som vi hadde. Det myldret av båter på havet, og flere var i havsnød. Nok å gjøre for Kystvakta, vil jeg tro.

Jeg leste om værkaoset på VGnett her i kveld. Spørreundersøkelsen lød som følger: “Syter Oslo-folk for mye over dårlig vær?” Med ettermiddagens hendelse fortsatt friskt i minne så jeg meg for første gang i historien nødt til å stemme “nei”. På vegne av alle oss som oppholdt seg på havet.

Det er ikke særlig fint vær her nå. Og skal ikke bli det i morra heller.

Jeg SYTER ikke, altså. Men har bestilt billett hjem igjen på mandag.

…og her er det ganske lytt. Det kan være både og. Mest og. Eller både. Alt ettersom hva som er hva.

Han under meg er borte, tror jeg. Og det er fint, for da kan jeg sette på en vaskemaskin selv om klokka er 01.15, og sentrifugeringa ikke starter før klokka er godt over 02. For hvis han hører like mye ned som jeg hører “fra oven”, så hører han iallfall DET. Jeg hører en del, jeg, serru.

Jeg er så vant med deg, jeg, da, at jeg stusser ikke så fælt over det. Legger ikke så himla godt merke til lydene til vanlig. Jeg er vokst opp med jernbana rett nedenfor huset, men jeg la sjelden merke til toget idet det hastet forbi. Besøkende, derimot, fikk det alltid med seg.

Det er likevel snodig at det ikke er bedre lydisolert mellom leilighetene. Jeg mener, blokka er jo bygd i 76, og man skulle jo tro at hørselen var like god på den tida? Altså, vaskemaskinene var jo allerede oppfunnet for lenge siden, men det var vel neppe sånn at maskinene bråka mindre på 70-tallet enn de gjør nå? Folk hadde nok ikke like store sub’er og like mye guffe i stereoanlegg og tv’er, men hylte og skreik ikke ungene på den tida, kanskje? Løp ikke ungene fram og tilbake over golvet? Og fram og tilbake? Knirka sengene mindre? Var elskovsakten en anelse mer kontrollert og lavmælt? Var det ingen som spilte gitar? Eller piano? Tissa folk stillere?

Noen lyder er mer forstyrrende enn andre. Jeg tror jeg foretrekker tv og radio og musikk. Og vaskemaskiner som sentrifugerer.

Cluet må altså være å skru opp tv’en eller radioen mens ungene hyler. Se til at de ikke har SKO på seg når de skal løpe villmann i stua. Øve på blokkfløyte mens andre folk er på jobb.

Og sørge for å elske mens sentrifugen setter inn turboen.

Med ferie følger en forstyrra døgnrytme. Meg i et nøtteskall. Jeg er så trøtt at jeg ser stjerner og planeter midt i den lyse midnattsolsommernatta. Er så trøtt at jeg er småkvalm. You have no friends online. Ingen på facebook. Ingen på msn. Ingen jeg kan ringe til klokka 04.02 heller.

Trøtt som ei ape.

Kanskje jeg skulle sove litt.

Ville bare si at jeg har bestemt meg. For now anyways.

Tommelen opp for meg!

Foto: http://womensvoicesraised.org/

Noen ganger blir jeg så utrOOlig sliten av meg sjøl. Jeg lider nemlig av jeg-klarer-ikke-bestemme-meg-syndromet, og det er ikke bare-bare skal jeg si deg. Det er når de SMÅ valgene av en eller annen grunn plutselig blir STORE, og jeg VET jo at det bare er latterlig. Men likevel.

Urk.

Da har jeg hatt ferie i omtrent en uke, og så langt har det skjedd et eller annet hver eneste dag…

Det begynte forrige helg med at unge frk. jey skulle tørke støv av soveromspersienna. Siden persienna er svart, så vises støvet himla godt, så jeg fant like godt ut at jeg kunne ta ned hele greia og spyle den. Da jeg hadde tatt den ned fant jeg ut at jeg burde vaske over vinduskarmene og vinduet med det samme, og da jeg først hadde gjort det, så fant jeg ut at jeg like godt bare kunne male hele greia i samme farta. Og når jeg først hadde malinga framme, så malte jeg like godt en apotekerdisk også.
Med maling følger også en del rot, og for å få bukt med rotet følger også rydding, kasting, sortering og vasking. Så der gikk mye av de første par dagene.

Foto: Jeg skulle jo pynte litt med en “male”-illustrasjon, og dette var det første treffet… Ikke helt den type male-bilde jeg hadde sett for meg, men engelsk “male” duger så det holder. Pynte-pynte!

Søndag kveld var det nyyyydelig mat hos Torill & Thor Arne, sammen med Stine og Kenneth. S & K flytta nordover på onsdag, så Stine og jeg har både sippa, flira og mimra mye i det siste. Venner som dem vokser ikke på trær —

Forøvrig har Jeg også rukket å treffe to kusiner som jeg ikke har sett på leeeeenge, og det var veldig koselig. Middag hos mamma i går, og en hel del Johanne-tid har det også blitt. Ellers pusker jeg litt med bryllupsbloggen til T & TA, samt oppussing hos Stine P., hvor min rolle i all hovedsak er å være moralsk støtte. So far, so good.

Må likevel innrømme at jeg savner sola. Og varmen. Og det å ta HELT fri. Jeg tar derfor høyde for at det blir en liten Oslo-tur med det første, og gleder meg til å treffe kjente der. I midten av juli skal jeg være toastmaster i Torill & Thor Arne sitt bryllup, og deretter blir det et par uker i Hellas før skolestart. Naaais.

Nå skal jeg legge en edderkoppkabal. Hehe. -Andre som har noe spennende fore?

Rushet av bloggposter postet alle de sene nattetimene uteble, gitt. Spådommen om utallige poster skrevet mens arbeidshaugen var langt over hodet mitt var feilslått. Jeg legger meg langflat.

Livet som lærer var hardere enn forutsett. Jeg ble plutselig voksen. Plutselig ansvarlig. Plutselig fornuftig.

Det er slutt på å snu døgnet. Slutt med å stå opp etter bare 4 timers søvn. Slutt på å leve i et kontinuerlig koma på jobb. Jeg er voksen nå.

Men bare fra august til midten av juni.

Nå har jeg ferie. Er tilbake til det vante liv. Tilbake til lange lyse sommernetter. Lange med maaaaange a’er. Tida hvor natta blir til dag, og dagen muligens blir til natt. Dersom jeg føler for det.

Jeg har akkurat starta min første seriøse sommerferie. F.o.m. 20 juni t.o.m 13.august. (utropstegn!!!). Steike, så digg.

Måtte bare si det.

Følg med for flere bloggposter. I’m back.

Foto: Kvinneguiden.no

Om det bare hadde vært så enkelt…

Jeg er så utROOOlig klar for helg. Og måtte den vare LEEEENGE.