Jason Mraz og båt-tur

Da er jeg i Oslobyen. Har jo ferie, jeg. Og her er det fint vær.

Det VAR iallfall fint vær.

Kom ned onsdag kveld. Min gode venn unge Svendsen, som jeg skulle bo hos, ble operert i et kne på tirsdag, og da operasjonen ble mer omfattende enn tenkt, ble han liggende på sjukehuset til fredag. Fikk god mottakelse likevel, da, av Øyvind, unge Svendsens kompis og samboer.

Sjøl våkna jeg med vondt i halsen og vondt i hodet torsdag morran. 27 grader og nydelig vær. Tyna meg ut på en liten shoppingrunde likevel, før jeg møtte unge Tegnander i byen. Mat på Aker Brygge og deretter en tur på Operaen og Ekebergrestauranten. Ganske kake når kvelden var over, med tett nese, fortsatt vondt i halsen og fortsatt vondt i hodet.

Fredag formiddag kom unge Svendsen hjem fra sjukeheimen, noe mer redusert og betraktelig mindre aktiv enn til vanlig. Han la seg til å sove, og unge frk Jey tok seg en tur ned på brygga og rundt omkring. Nevnte jeg at været var fantastisk? Om mulig enda varmere enn dagen i forveien. Hodeverk og tett, men fattet. Fikk så melding fra unge Tegnander om at han hadde fått feber, og at det så mørkt ut for konserten.
Jeg dro hjem til Vika for å lade batteriene med paracet og en dusj.

Ned til byen igjen i seks-tida for å møte unge frk. Ervik på krykker.
Første gang vi møttes in real life, og det var dritkult. Vi spiste Jamaica-burger på Peoples rett ved Sentrum Scene, og etterhvert kom også noen venner av henne; Odd (www.myspace.com/thatisoddmusic), Bente og Anders. Litt over åtte kom unge febersyke Tegnander nedover og joina oss. Sa jeg at det var sykt varmt ute? Vi drakk øl og chilla til den laaaaaange køen hadde inntatt lokalet, og gikk sjøl inn i det selve konserten starta. Vi havna selvsagt bakerst, men det var helt kult, siden Jules var på krykker og ingen av oss hadde spes behov for å trenge oss fram til scena.

Jason Mraz m/ band var kule. De rolige låtene ble etter min smak litt kjedelige, men det som groova groova så helt siiiinnsykt, at det andre egentlig er sletta fra hukommelsen allerede.

Jules på krykker og jeg selv med hodeverk holdt det ikke gående så fryktelig lenge etter konserten. Vi joina Tegnander for pizza på Milano, hvilket vi fortærte på gata utenfor, før han dro for å fortsette festen med gutta boys fra jobben. Jules og jeg delte deretter ut left over pizza til sultne forbipasserende, og hadde det i grunn riktig så fint, før vi tok taxi hjem.

I dag, lørdag, følte unge Svendsen seg klar for en båttur. Han var forresten på legevakta igjen i natt. Var i ferd med å få en infeksjon i operasjonssåret, og måtte ned å få antibiotika. Men, altså, båttur. Igjen; FANTASTISK vær. Varmt og deilig, og perfekt timing for en aldri så liten tur på sjøen med unge Svendsens saikokule båt. (For spesielt interesserte: Formula Watercraft 27Twin, 450 hK)

Vi tøffa utover og så oss litt rundt. Testa litt fart og kvitta oss med en Helly Hansen fleecejakke underveis. Den forsvant overbord da Svendsen guffa opp, og vi fant den aldri igjen. Gikk i land i Middagsbukta, i nærheten av Bærum, og nøyt godværet også fra land. Etterhvert så vi at det la seg noen mørke skyer over sentrum, så vi pakka oss hjemover. Ca et kvarter før vi var framme blåste det opp i et helt sinnsykt uvær. Jeg kødder ikke, altså. Det var som natt og dag, og det skjedde så plutselig at det var helt villt. Det pØØØØØsregna og blåste opp, svart sjø med hvite topper og godt over 2 meter bølger. Regnkalesjen gjorde mer skade enn nytte, så den måtte vi ta ned igjen etter et par minutter. Det lyna og det tordna noe voldsomt, og var ganske så ubehagelig. Nesten umulig å se noe med alt regnet midt i fleisen, og jeg skal innrømme at unge frk Jey var en anelse redd der en stund. Var faktisk noen paniske kvinnfolk i en seilbåt med en knøttliten motor som ropte om hjelp, men det var ingenting vi kunne gjøre for å hjelpe dem…totally ute og kjørte. Fikk sånn derre “survival of the fittest”-følelse, jeg, hehe.. Her var det bare å berge seg sjøl.

SÅ klissvåt og shaky er det lenge siden jeg har vært, og fy flate så deilig det var å plante beina på fast grunn igjen etterpå. En god story i ettertid, men ikke mye kult der og da, asså. En skikkelig våt-tur. Unge Svendsen gjorde en utmerket jobb, da, og heldigvis at vi hadde kommet oss så nært land som vi hadde. Det myldret av båter på havet, og flere var i havsnød. Nok å gjøre for Kystvakta, vil jeg tro.

Jeg leste om værkaoset på VGnett her i kveld. Spørreundersøkelsen lød som følger: “Syter Oslo-folk for mye over dårlig vær?” Med ettermiddagens hendelse fortsatt friskt i minne så jeg meg for første gang i historien nødt til å stemme “nei”. På vegne av alle oss som oppholdt seg på havet.

Det er ikke særlig fint vær her nå. Og skal ikke bli det i morra heller.

Jeg SYTER ikke, altså. Men har bestilt billett hjem igjen på mandag.